Er du en av de som alltid lurer deg lengst bak i rommet når ordet folkemusikk kommer opp? Føler du deg utenfor når alle rundt deg synger de siste stevene på Nordstogaplaten? Veit du kanskje ikke hva et stev er? (Hjeeelp!) Da kan denne vesle artikkelserien få deg med inn i samtalen, og du vil trolig bli den mest populære i vennekretsen. Det vil selvsagt kreve noe fra deg, og du må være villig til å sette deg inn i en musikkverden som for andre er like uforståelig som nugatti og banan på loffskiven. I denne artikkelen skal vi se på ordet folkemusikk, lære litt om hvordan man synger folkemusikk, og til slutt en liten guide til sommerens folkemusikkfestivitas.
Av Vegar Vårdal, jan. 2005
Folkemusikk(1) var en gang i tiden betegnelsen på folkets musikk, og det overklassen tok inn i sine hjem når de skulle vise hva folket drev med. Det betyr at det fra begrepets start har eksistert en mengde overdrevne fordommer om folkemusikken - som jeg selvsagt ikke skal forminske i denne artikkelserien. Folkemusikken var den musikken bøndene og de menneskene som levde mest i pakt med naturen brukte i hverdagslivet. Det kunne være alt fra bordvers, bånsuller(2) og salmesang til den mindre kristelige slåttemusikken(3) de spelte på låvedansen. Dansemusikken har vært sentral i folkemusikken helt til de satte disse bøndene på scenen midt på 1800-tallet en gang. I Christiania(4) inviterte borgerskapet dansere fra Telemark og løftet dem opp på scenen i Gamle Logen, og selvsagt med Myllarguten(5) som spelemann(6). Det borgerskapet i Oslo ikke hadde forutsett, var at disse kvinnene fra Telemark selvsagt ikke hadde noe under de store stakkene(7) sine. Så når de gikk en ti til femten ganger rundt for seg selv nær scenekanten så alle byens fornemme fruer og menn rett opp i den krattskog som vokser i Telemarken. Slik kan det gå når folkets kultur kræsjer med borgerskapets finkultur.
I dag er folkemusikken gjort kjent i folket gjennom det norske, mannlige forbildet Odd Nordstoga. Med en gris som sto og hylte og en kråke som ikke fikk plass, har Nordstoga gjort seg populær i hele Norges land, og det med musikk som det stinker rotekte, norsk fjøs av! Hva er det som gjør at denne sangstilen blir typisk norsk? Hva er forskjellen på Odd sin sang mot popikonet Harket eller sangdivaen Sissel? Odd synger på folkemusikalsk vis, som ofte blir kalt å kvede. Men fortvil ikke, dette er noe som også du kan få til. Leser du noen linjer til nå, så kan det være du som kommer på Først og Sist med din nye hit Morgensang for meg og deg.
Vi starter enkelt med en kjent og kjær låt som Lisa gikk til skolen. Syng den en gang slik du lærte den på barneskole eller i barnehage, enkel og rett frem. Det høres litt kjedelig ut, ikke sant? Så det første vi må gjøre er å lære å krulle, altså å pynte litt på noen toner. Syng Lisa igjen nå med sats på Li- og gikk, tenk deg at hver gang du skal synge disse tonene, er det som om de treffer en blink og tonen står og dirrer midt i blinken. -sa og til er uinteressant, de skal synges med mindre kraft og tyngde enn de to andre tonene. Har du lyst til å gjøre en liten glissando, det vil si at du ikke treffer tonen rett med en gang - gjerne litt under tonen, står du fritt til det. Da er det bare kronen på verket, legg hodet litt på skakke, vis litt tenner med et mildt glis, og syng sangen langt fremme i munnen. Klarer du dette på sanger som Pål sine hønur og Hurra for deg, er du kommet et godt stykke på vei. Det er noen tilleggsmomenter du kan ta med om du virkelig vil nå langt: Lær deg å trampe med foten og la kroppen gynge med i takt med sangen. Opptrer du med dette på neste fest, kan jeg garantere mye oppmerksomhet og at du med ett er blitt festens midtpunkt!
Resten av artikkelen er en oppsummering av det årets festivaler.
Fotnoter:
(1)Folkemusikk - musikk som alle vil si er gammel,
og som gjerne spilles på gamle norsk instrumenter.
(2)Bånsull - en sull er folkemusikernes
ord for en liten melodi, og bån betyr barn - bånsull er en vuggevise.
(3)Slått - merkelig urgammelt norsk ord
for en melodi. I riktig gamle dager var ikke buen oppfunnet, de slo heller
melodien ut av instrumentet, akkurat som vi gjør på en gitar
i dag. Så slo du en melodi, så hadde du slått en slått.
(4)Christiania - noe vi folkemusikere ofte kaller
hovedstaden vår.
(5)Myllarguten - en fattig møllersønn
som ble en verdensberømt folkemusiker, datidens Eminem.
(6)Spelemann - en mann eller kvinne (!) som spiller
folkemusikk.
(7)Stakk - et annet ord for et vidt skjørt
vevd av tung norsk ull.
