Trollstilt i Velfjord

Nye slåtter og melodier kan komme på så mange vis. Det finnes en rekke sagn om nøkken, huldra, storslåtte opplevelser, død og fordervelse. Andre er mer prosaiske. Det er vel med slike historier som med folk, noen er mer nøkterne enn andre.

Denne historien begynner med noen gresstuster på et nausttak.

Ole Arntsen fra gården Halsen på Sæterlandet, og ble senere husmann på plassen Andersvik under gården Vandalsvik. Det gikk sånn passe, og en tid fødde han på plassen bare en geit. Det var for å skaffe mat til denne geita at han en sommerdag gikk opp på nausttaket for å slå graset som vokste der. Mens han holdt på med dette arbeidet, fikk han en dask i hodet av noen han ikke kunne se. Han svimet av, trillet ned av taket og i fjæresteinene.

Heldigvis brakk han ingen ting, men slo seg kraftig og ble liggende fortumlet og ør. Og det var mens han lå slik at han hørte felespill, vakre og klangfulle toner. Det var Huldra som satt på en stein i fjæra og spilte.

Mens hun satt slik å spilte tro hun takten fast og hardt mot steinen med jernbeslåtte sko. Jar-føra kalles slike jernbeslag på dialekt, og Ole Arntsen syntes trampingen satte slikt preg på slåtten at han senere kalte den det.

Slåtten han hørte levde i minnet hans, men han syntes ikke han fikk den til på fela. Først da han trollstilte fela, fikk han frem den rette klangen. Og slik ble denne polsdansen til…

Sagnet er gjenfortalt i Årbok for Helgeland fra 1978. Ole Arntsen var flinkere med fela enn med husmannsplassen. Han levde fra1823 til 1911, og er den mest kjente bygdespelemannen fra Velfjord. Slåtten ble siden skrevet opp av Harald Strøm og Eldor Opsjøn, som begge hørte Ole Arntsen fortelle historien og spille slåtten. Slåtten har jeg spilt inn på plata ”Ukvessa slåtter” med musikk som har fulgt med fra barndommen i Lofoten og Vest-Agder.

Vegar